Kommunens brannordning består i dag av lag med deltidspersonell med dreiende vaktordning. Det betyr at det til enhver tid kan forventes at det rykker ut minst fire brannmenn. Kommunestyret har nå vedtatt at denne ordningen skal fjernes. I praksis betyr det at man risikerer at det kun rykker ut ett menneske når alarmen går. Kommunen risikerer også at det rykker ut brannmenn uten gyldig bilsertifikat til å kjøre brannbilen, noe som har skjedd tidligere. Dagens brannordning forsikrer innbyggerne om at dette ikke vil skje.
Brannordningen skal alltid dimensjoneres etter en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Kommunens ROS fra 2010 ligger til grunn for dagens brannordning. Dermed kan ikke kommunens beredskapstjeneste dimensjoneres ned før det foreligger en ny ROS-analyse som tilsier noe annet. Dermed ble det utarbeidet en ny ROS i 2019. Denne er mer omfattende enn utgaven fra 2010 og tar hensyn til flere risikoobjekter og sannsynlige hendelser brannvesenet vil kunne stå overfor i fremtiden. Med andre ord, den viser til økt risiko og sårbarhet. Hvordan kan flertallet i kommunestyret da velge å fjerne dagens brannordning?
Helsetun i Lakselv består av 32 omsorgsboliger, sykehjem med inntil 28 pasienter, helsestasjon, akuttmottak og det gamle DPS-bygget. Det er et konglomerat av bygninger med fare for rask og omfattende brannspredning.
SSBs definisjon av «tettbebyggelse» er «en samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen». Helsetun er et større bygg og har hele fem institusjoner samlet inn under ett og samme tak.
Lovens krav til dimensjonering av brannvesenet sier at det «til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, … sykehjem mv., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter».
Innsatstiden er tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Når kommunen nå går bort i fra dagens brannordning vil brannvesenet ikke kunne oppfylle lovens krav mht. innsatstid. Helsetun alene fører til at kommunen ikke kan dimensjonere sitt brannvesen etter lovens minstekrav, slik kommunestyret nå legger opp til.
Om et tettsted har 3000 innbyggere eller mer skal det iht. lov være en brannordning slik det er i dag. Lakselv er ikke langt unna 3000 innbyggere, men loven definerer innbyggere også som borteboende elever, tilreisende, gjester, turister og andre uten fast bostedsadresse i 9700 Lakselv.
I følge rådmannens saksfremlegg er det 2259 innbyggere i Lakselv. En manuell gjennomgang av innbyggertallet, slik det foreligger i kommunens ROS, bor det 2986 fastboende innbyggere i «Lakselv» innenfor en innsatstid på 10 minutter. Medregnes beboerne på hybelbygget passerer vi 3000 innbyggere, som betyr at dagens vaktordning er et lovkrav. Likevel er innbyggertallet irrelevant i denne saken. Tilbake til helsetun.
Eldre og pleietrengende, generelt mennesker med nedsatt funksjonsevne, er spesielt utsatt for å omkomme i brann. 75 % av dem som omkommer i brann er nettopp fra disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenliknet med resten av befolkningen. Denne oversikten er hentet fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Med disse tallene i bakhodet, sammen med beskrivelsen av Helsetun, er dagens brannordning påkrevd.
I kommunedirektørens saksfremlegg er det kun tatt hensyn til Lakselvs innbyggertall (2259) når den nye brannordningen forsvares. Innholdet risiko- og sårbarhetsanalysen er ikke hensyntatt. Og i denne står det at Helsetun «vurderes som det største risikoobjektet i kommunen. Det branntekniske ved bygget er ikke oppgradert til gjeldende lovverk, og har mange store avvik som ikke er lukket over år. Dette bygget er vurdert dårlig sikret mot brann».
Hvis en ROS-analyse avdekker risikoobjekter som ikke kan dekkes med en brannordning iht. lovens minstekrav, må beredskapen heves. Helsetun er risikoobjektet som utløser krav til hevet beredskap.
Det er med hensyn til innbyggernes lovgitte trygghet og sikkerhet undertegnede har tatt initiativ til å sende en lovlighetsklage på vedtaket. Økonomi er ikke et gyldig argument når brannordninger skal vurderes. Det betyr at kommunestyret må ta saken opp til ny behandling. Da ber jeg kommunestyret om å ta stilling til de kartlagte risikoer før det vedtas en ny brannordning. Om vedtaket likevel opprettholdes vil klagen sendes videre til fylkesmannen for en ekstern vurdering.