Måten Høyres ordførerkandidat Jonas Nymo forholder seg til sannheter på er bekymringsverdig mht. høstens valg. Når Høyre over tid agiterer med usannheter kan det hos velgerne oppfattes som troverdig. Nymo bruker ord som «bevis» og «troverdighet» for å pakke inn enkle påstander uten rot i virkeligheten.
Enkel strategi. Når løgn brukes som valgkampstrategi er det er skadelig for demokratiet, men også det politiske ordskiftet. Debatter med utgangspunkt i løgnaktige påstander er med på å snu folkemeningen og i ytterste konsekvens maktbalansen i samfunnet, spesielt når den kommer fra «politiske autoriteter». Slik skyves bevisbyrden over på meningsmotstanderen, som alltid har det vanskeligere med å forsvare sannheten enn å spre rundt seg med nye løgner.
Skrevet av Hans Magnus Thunestvedt, ordførerkandidat.
Ulovlig budsjettvedtak. I avisa Ságat, 13.08.19, presenterer Jonas Nymo følgende påstand: «Vi gjennomfører det. Det viste vi i forrige periode med at vi fikk både oppsving (økonomisk) og budsjettet i balanse. Vi tok grep, nødvendige grep, så vi har bevist det og har troverdighet til å klare det igjen».
Det er lite oppsiktsvekkende å få et budsjett i balanse, det er nemlig kommunestyrets lovpålagte oppgave, noe alle partier i hele landet må forholde seg til. Det som derimot er virkelig oppsiktsvekkende, er at Høyre, for første gang i kommunens historie, vedtok sitt siste årsbudsjett med underskudd (2015). Nymos påstand om «budsjett i balanse» holder dermed ikke vann.
27. februar 2015 skriver Fylkesmannen i Finnmark brev til Porsanger kommune i forbindelse med lovlighetskontrollen av Høyres budsjettvedtak: «Fylkesmannen fastslår at vedtatt budsjett 2015 ikke er i balanse og bryter med kommunelovens § 46. Fylkesmannen opphever med dette Kommunestyrets vedtak».
En ting er at regnskapene viser underskudd, men når til og med årsbudsjettene vedtas med underskudd, da er det virkelig ille. Da kan man spørre seg hvilke «nødvendige grep» som ble tatt.
Underskudd og ROBEK. Videre påstår Nymo at Høyre fikk til et økonomisk oppsving i perioden 2011 - 2015. Sannheten er at kommunen gikk med underskudd i 2011, 2012, 2013 og 2014. Altså hele sin valgperiode. I 2014, etter 3 år med røde tall, ender kommunen i ROBEK. Når Knut Roger Hanssens periode går mot slutten er kommunen 16 millioner kroner i underskudd. Deretter topper Høyre det hele med å vedta et ulovlig årsbudsjett i valgperiodens siste år. Et budsjettvedtak fylkesmannen opphever.
I sin kommentar til Ságat sier Høyres ordførerkandidat, Jonas Nymo, at de har «bevist» at de får det til «og har troverdighet til å klare det igjen». Jeg lurer på hvilket bevis og hvilken troverdighet Nymo viser til, for sannheten er ikke til å misforstå: kommunen gikk med underskudd alle årene Høyre styrte, de ville selge rådhuset for å kjøpe seawalk og det siste året (2015) vedtok de et budsjett som var budsjettert med underskudd.
Jonas Nymo har åpenbart en uvanlig definisjon av begrepene bevis og troverdighet. Jeg tror ikke Nymo med hensikt undervurderer velgernes korttidshukommelse, men jeg registrerer at han går for den enkleste valgkampstrategien av dem alle: lyg til velgerne tror deg!
Skal politikere bare være gode historiefortellere?
Høyres ordførerkandidat Jonas Nymo spør «hvorfor ødelegge en god historie med fakta?», i sitt leserbrev med samme tittel, som tilsvar til mitt faktabaserte innlegg om Høyres enkle valgkampstrategi (publisert i Ságat 16.08.19). Jeg kan gi Nymo et kort svar; i politikken er det viktigere å være etterrettelig enn å være gode historiefortellere.
Nymo skriver at «da Høyre … overtok i 2011 var den økonomiske situasjonen slik at det måtte hentes inn et underskudd på åtte millioner kroner». Fakta er at nøyaktig fire år senere var den økonomiske situasjonen enda verre. Det måtte hentes inn minst 16 millioner kroner når det nye kommunestyret konstituerte seg i oktober 2015, etter en valgperiode med Høyres styre.
Tilfeldigheter. Nymo påstår at Høyres budsjett i 2015 «medførte et overskudd på 18 millioner kroner». Det er så feil det kan bli. Høyres budsjett i 2015 ble først budsjettert med underskudd. Høyres budsjett var dermed ulovlig og ble opphevet av Fylkesmannen. Deretter ble Høyres nye budsjettforsøk budsjettert «i null». Høyres nødvendige grep som å legge ned skoler, var så vidt nok til å få til et lovlig budsjett i balanse; verken i overskudd eller underskudd. Så hvordan er det mulig at Nymo påstår at Høyres budsjett i 2015 medførte et overskudd på 18 millioner kroner? Svaret er tilfeldigheter.
Asylsøkere. Overskuddet i 2015 skyldtes absolutt ikke Høyres budsjett, slik Nymo påstår, men hendelser utenfor politikernes makt som tilfeldigvis gjorde et positivt utslag i kommunens regnskap. I september 2015 kom det 5.465 asylsøkere syklende over grenseovergangen ved Storskog. En helt usannsynlig hendelse ingen i Norge kunne forutse. Helt uventet styrket dette kommunens inntekter med 4,6 millioner kroner i tilskudd fra staten.
Dårlig lønnsoppgjør. 2015 var året med det dårligste lønnsoppgjøret på over ti år. Dette hadde ikke Høyres budsjett på noen måter kunne tatt hensyn til. Helt uventet reduserte det kommunens pensjonskostnader med 4,36 millioner kroner sammenliknet med Høyres budsjett. Snakk om flaks.
Skatteinntekter. I 2015 ble kommunens skatteinntekter på lønn og formue å utgjøre 2,5 millioner kroner mer, sammenliknet med rådmannens tall i budsjettet. Sånt kan ikke forutsees siden dette er områder av budsjettet som svinger fra år til år. I 2015 svingte det i favør kommunen. Heldigvis.
Nødvendige grep. Ingen av de årsakene jeg har nevnt var en del av Høyres nødvendige grep i budsjettet 2015. De bare skjedde, uavhengig av Høyres budsjettvedtak. Slik er det med storsamfunnet. Små kommuners økonomi påvirkes av både nasjonale og geopolitiske hendelser, så vel som andre tilfeldigheter. Hendelser som verken Nymo eller andre kan bruke til å påberope seg æren for noe, eller for så vidt bruke som eksempler på god økonomistyring.
Årsaken til overskudd. Til sammen utgjorde disse uforutsette hendelsene mer enn hele kommunens overskudd på nesten 11 millioner kroner i 2015. For det faktiske mindreforbruket i 2015 var ikke på mer enn det. Hvorfor sier Nymo da at Høyres budsjett i 2015 «medførte et overskudd på 18 millioner kroner»? Trikset Nymo bruker er å legge til overskuddet fra innbyggernes innbetaling av kommunale avgifter. I 2015 betalte innbyggerne omtrent seks millioner kroner mer i kommunale avgifter enn kommunens faktiske kostnader.
Gode historier. Overskudd fra innbyggernes innbetaling av kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon kan ikke regnes som en del av kommunens eget årsoverskudd, slik Nymo gjør. Det er ikke frie midler til disposisjon, men skal legges av på et bunden fond kun til et formål: å dekke kommunens utgifter til selvkostområdet vann, avløp og renovasjon. Det er penger politikerne ikke får lov til å røre, og skal i alle fall ikke brukes til å skjønnmale regnskaper med. Disse pengene skal komme innbyggerne til gode i form av lavere kommunale avgifter, ikke brukes som smurning i gode historier om en svunnen tid der alt var så mye bedre.