Skrevet av ordførerkandidat Hans M. Thunestvedt som tilsvar til ordføreren i Porsanger, Aina Borch.
Ordfører Aina Borch stiller noen spørsmål til meg i sitt debattinnlegg «Hva skal vi i Porsanger leve av i fremtiden?» først publisert i iFinnmarks debattspalte. Før jeg svarer på ordførerens spørsmål, vil jeg først skrive litt om ordførerens påstander i sitt debattinnlegg. Disse påstandene ønsker jeg å nyansere. Jeg håper Porsangers innbyggere, velgere og andre finner dette interessant før valget.
Trygg på egne medlemmer. Det er lite oppsiktsvekkende at jeg i kommunestyremøtet, uten fullmakt fra partiet, sa at jeg med rimelig sikkerhet kunne påstå at vårt parti og våre medlemmer ville si nei til vindmøller. For det første kjente jeg allerede da veldig godt til hvorfor vindmøller ikke er en gunstig løsning verken for miljøet eller kommunene. For det andre kjenner jeg vårt partis medlemmer så godt at jeg med trygghet kunne uttale meg om vindmøllesaken. Det er åpenbart at ordføreren ikke kjenner medlemmene i sitt eget parti like godt.
Det er frustrerende at Ap er så sent ute med å forankre sine beslutninger. TLPs medlemmer tok sin beslutning på årsmøtet allerede i vår; nei til vindmøller. Derfor utfordrer jeg ordføreren igjen, hva mener Arbeiderpartiet om vindmøller? Jeg vil ikke høre mer om «utrede», «grundige prosesser» og «faktabaserte» avgjørelser. Jeg vil ha svar. Saken er mer enn godt nok belyst for å kunne ta en avgjørelse.
Utredningspartiet. Det er et kjent fenomen at Porsanger Arbeiderparti ikke forteller velgerne, eller andre partier, hva de mener i saker. Saker skal treneres til siste øyeblikk. Et konkret eksempel er kjøpet av «seawalk». Et annet eksempel er nettopp den omtalte vindmøllesaken.
Forklaringen er den samme; det må utredes og være grundige prosesser. Unnskyldningen er alltid den samme, det skal være en «faktabasert» avgjørelse. Vel, alle fakta i vindmøllesaken er allerede kjent. Akkurat som det var i «seawalk»-saken, en sak som aldri før har vært mer kjent og debattert i forkant av et møte. Likevel kunne ikke Porsanger Arbeiderparti fortelle om sin avgjørelse tidligere enn to dager før møtet høsten 2016, da de brøt ut av samarbeidet for å kunne kjøpe «seawalk» sammen med Høyre/FrP.
Jeg registrerer at Aps tilnærming til vindmøllesaken er identisk med den i «seawalk»-saken.
Ulogiske argumenter. Ordføreren sier at hennes ambisjon er at «Porsanger kommune skal bli Norges naturhovedstad!» Ordføreren kan ikke begripe hvordan det er uforenlig med vindmøller(!) og spør «om vern og naturhovedstad er bedre. Mer enn 70 prosent av naturen vår er allerede vernet». Vindmøller legger beslag på naturen på lik linje med verneområder. Å bruke kommunens vernede områder som argument for vindmøller er noe søkt av ordføreren.
Videre sier ordføreren at alternativet til vindmøller er «mer utbygging av vannkraft» og sidestiller det med kullkraftverk. Det er ikke tilfelle i Norge. I Norge vil vi kunne hente ut tilnærmet like mye energi fra vannkraft sammenliknet med vindmøller uten å bygge ut mer vannkraft. De gamle turbinene kan byttes ut med moderne turbiner som gir større effekt.
Vikarierende argument. Ordføreren mener kjøpet av «seawalk» reddet flyplassens rullebanelengde. Rullebanelengden ble aldri nevnt som et argument for å kjøpe «seawalk». «Seawalk» ble kjøpt fordi utredningene og de «grundige prosessene» konkluderte med at det ville komme 32 anløp i 2019 og 2020. TLP argumenterte mot den «faktabaserte» avgjørelsen med bakgrunn i Horwath Consultings analyse. En analyse rådmannen ikke hadde brukt i sitt saksframlegg, selv om den forelå som vedlegg i saken.
Avinors prioritering. Det er aksjeselskapet Avinor som avgjør rullebanelengder. Det var forsvaret, krabbenæringen og beredskapen i nordområdene som lå til grunn for Avinors beslutning. Ikke potensielle snuhavnoperasjoner.
I Avinors uttalelse om forkorting av rullebanelengden står det at «det vil ikke bli gjort såkalt fysisk forkorting av rullebanen. Flytyper som tar mer over 200 passasjerer, og transportfly med 30 tonn last, skal fremdeles kunne benytte flyplassen».
Vår viktigste ressurs. Ordføreren avslutter sitt debattinnlegg med at vår aller viktigste verdi i Porsanger er naturressursene. Jeg er kategorisk uenig i denne påstanden. For TLP er det en selvfølge at det er menneskene i Porsanger som er kommunens viktigste verdi, det er menneskene som er kommunens viktigste ressurs.
At det bor og arbeider folk i hele Porsanger er kommunens sikreste og viktigste inntekt og utgjør nærmere en halv milliard i året! Vi bor i den delen av landet som har de beste overføringene fra stat til kommune. Vi er heldige, vi har god økonomi, men prioriteringene må være riktige og rettferdige.
Den politiske ledelsen i de to siste valgperiodene har brukt enormt med energi på prosjekter som belaster kommunens økonomi unødvendig. Framfor å sikre innbyggernes tjenestetilbud, har man lekt med innbyggernes penger. Der noen ikke har magemål, må andre vise måtehold. Derfor er tida inne for å velge nytt!
Hva skal vi leve av i fremtiden? TLP er helt klar på at kommunens viktigste oppgave er å legge til rette for et godt tjenestetilbud for våre innbyggere. Det er innbyggerne kommunen skal leve av og det er innbyggerne kommunen skal leve for. Det er våre barn og våre eldre kommunen skal ta vare på, det er innbyggernes behov som skal møtes. Derfor vil vi alltid prioritere primærtjenestene først; skole, helse og omsorg.
I fremtiden skal vi fortsette å leve av at det bor og arbeider folk i hele Porsanger. Menneskene er kommunens livsgrunnlag, ikke et middel for andres vilje, men et mål i seg selv.
Aina, det er mitt svar til deg.