Dette leserinnlegget er skrevet Kamil Øzerk, Professor ved Universitetet i Oslo og Samisk høgskole, og først publisert i avisa Ságat (03.12.20). Øzerk har gitt TLP tillatelse til å publisere innlegget i våre medier.
Samisk skal bevares, beskyttes, spres og videreutvikles – også i Porsanger
Porsanger kommunes planer om å legge ned Ájanas barnehage og flytte samisktalende barn til en norsktalende barnehage er en alvorlig sak. Den må stoppes for den er skadelig.
Mitt første møte med Porsanger kommune fant sted i 1990 da samelovens språkregler og den planlagte innføringen av forvaltningsområdet for det samiske språk 01.01.1991 var et hett tema.
Jeg husker det godt at hovedspørsmålet i Porsanger kommune handlet ikke «om», men «hvordan» man skulle tilrettelegge forholdene til rette for ivaretakelsen av samiske barns språk i barnehage- og skolealder.
Siden 1994 har jeg hatt mange Porsanger-lærere på kurs ved Samisk høgskole hvor jeg var kursansvarlig. På de siste 20 årene har jeg også vært og holdt innlegg i Porsanger kommune. To av de gangene var daværende ordfører og skolesjefer på kurset.
Min vurdering av utviklingen i kommunen var følgende: Porsanger kommune var på rett vei når det gjaldt etterlevelsen av Grunnlovens § 108 (tidligere 110A), samelovens språkregler, Opplæringsloven, Barnehageloven og de gjeldende læreplanene (forskriftene).
I bunn og grunn handler disse lovverkene om å ta vare på samisk, bevare samisk, beskytte samisk, spre samisk/gi språket tilbake til folket og videreutvikle samisk. Det handler om urfolksrettigheter, men også barnas/elevenes rettigheter til å utvikle en trygg identitet, å ha et oppvekst vilkår uten å skamme seg over sin samiske bakgrunn, å vokse opp som funksjonelle to-/flerspråklige og lære og utvikle seg som flerkulturelle i det moderne kunnskapssamfunnet.
Grunnlaget for en slik utvikling legges i småbarnsalder både hjemme, i storfamilien, nærmiljøet og barnehagen/skolen.
Det å legge ned Ájanas barnehage og flytte barn til en norskspråklig barnehage som en avdeling, er en trussel mot de nødvendige betingelsene for de ovennevnte intensjonene og urfolksrettighetene.
En kommunes oppgave er å skape et harmonisk lokalsamfunn der alle får mulighet til å ha et trygt språklig og kulturell oppvekst og læringsfremmende opplæringsvilkår. Porsanger kommunes planer om å legge ned en velfungerende Ájanas barnehage tjener ikke til et slikt formål, snarere tvert imot.
Barnas tilegnelse av samisk og videreutvikling av samisk i barnehagealder baserer seg på naturlighet, spontanitet og samiskspråklige interaksjoner med hverandre og med de samisktalende voksne rundt dem. Et slikt barnehage bidrar til additiv tospråklighet.
Det å dekonstruere en slik pedagogisk arena med viktige språklige funksjoner innebærer en stor risiko for subtraktiv tospråklighet. Det er risiko for at barnas lekespråk blir norsk og storsamfunnets dominante språk overtar barnas samisk. Da svekkes grunnlaget for bevaring, beskyttelse, overføring og videreutvikling av samisk hos oppvoksende generasjoner. Den ytterste konsekvensen av en slik uheldig og lovstridig utvikling er ikke bare svekkelse av samisk på det individuelle planet, men også på lokalsamfunns- og storsamfunnsplanet.
Jeg håper ikke at Porsanger kommune vil insistere på nedleggelsen av samisk barnehage og være med på å svekke samisk hos barn som også vil innebære å være delaktig i å drepe samisk.